Nyheter
Odfjell er et av verdens ledende shippingselskap innen transport og lagring av kjemikalier. Foto: Odfjell.

Utvikler unik brenselcelle for skip: – Skal kunne ta både LNG, biogass, ammoniakk og biodrivstoff

Et nytt, norsk prosjekt har som mål å utvikle en brenselcelle som skal gi utslippsfri fremdrift til skip ved å veksle mellom ulike typer klimanøytralt drivstoff: – Biogass er interessant for oss, sier en av prosjektpartnerne.

 

I en brenselcelle tilgjengeliggjøres energien fra drivstoffet gjennom en kjemisk prosess, i motsetning til en konvensjonell forbrenningsmotor hvor dette skjer gjennom en forbrenningsprosess. Nå skal det testes en 1.2. MW prototype for en ny type brenselscelle for havgående skip, som skal kunne gå på ulike typer klimavennlige drivstoff, inkludert biogass.

– Ettersom det ikke er bevegelige deler i en fuelcelle vil virkningsgraden være betydelig høyere enn for en forbrenningsmotor, hvor det er et relativt stort energitap i prosessen. Brenselcellen fungerer på mange måter som et batteri, og outputen er elektrisitet, forklarer teknologidirektør i Odfjell, Erik Hjortland.

Teknologidirektør i Odfjell Erik Hjortland. Foto: Morten Wanvik.

Odfjell er et av verdens ledende shippingselskap innen transport og lagring av kjemikalier.

Prototypen skal først testes på Sustainable Energy katapultsenter på Stord. Deretter skal den monteres og testes på et av Odfjells nyeste kjemikalietankskip. Det vil kunne redusere utslipp fra skipsfart med 40-100 prosent, mener prosjekteierne.

Hovedpartnerne i prosjektet er Odfjell, Prototech, Wärtsilä og Lundin Energy Norway. Odfjell har ledende kompetanse innen global shipping, Prototech innen brenselcelle-teknologi og Wärtsilä innen maritim teknologi og energi, Lundin Energy Norway innen olje og gass.

Utgangspunktet er å kunne ta både LNG og biogass, og det meste av andre mulige drivstofftyper, som ammoniakk og biodrivstoff. Dette gjør brenselscellen unik. Målet er at fartøyene dermed skal kunne velge drivstoff etter hva som er tilgjengelig.

– I et lengre perspektiv handler dette om skalering og kommersiell tilgjengelighet. Med en fuel-fleksibel 10 MW fuelcelle vil vi dekke hele energibehovet på skipet, og dermed kunne elektrifisere et havgående skip. Etter at testene på land er gjennomført i 2021-22 vil vi kunne installere den på et av våre skip, sier Hjortland til Biogassbransjen.no.

LES OGSÅ: Lindum vil investere for 240 millioner kroner

Biogass

Mest sannsynlig vil de starte med å kjøre den på LNG (flytende naturgass) på grunn av infrastruktur og tilgjengelighet.

– Den vil også kunne gå på biogass, så dette er interessant for oss, sier Hjortland.

– Hvordan ligger infrastruktur i Norge til rette for bruk av biogass i skipsfarten?

En mulig måte å installere fuelceller på skipet. Illustrasjon: Odfjell.

– Våre skip går svært sjelden på norskekysten, de trader internasjonalt i alle farvann. Du peker imidlertid på et vesentlig poeng: Mange mener at spørsmålet rundt null-utslippsshipping handler om nullutslippsteknologi. Vi tror imidlertid at teknologien allerede er der, og at dette først og fremst handler om infrastruktur, verdikjeder og logistikk knyttet til å kommersielt tilgjengeliggjøre null-utslippsdrivstoff, sier Hjortland.

Odfjell bunkrer i dag cirka 1.200 ganger i året fordelt på over 80 havner over hele verden.

– Her ligger utfordringen, og her ligger også mye av svaret på hvorfor fuelfleksibilitet er så viktig for oss.

– Hva tenker du generelt om biogass som løsning for skipsfart?

– Gjennom vår fuel-flex strategi er biogass absolutt en løsning. Rent teknisk er dette håndterbart av en hvilken som helt gassmotor, dette handler mer om kommersiell tilgjengelighet, prising og global infrastruktur.

LES OGSÅ: Problemfabrikken på Nes: Må investere ytterligere 100 millioner

Hydrogen

Det finnes i prinsippet to typer brenselcelleteknologier: PEMFC (Proton Exchange Membrane fuel cell) og SOFC (Solid xide fuel cell).

– Ved bruk av PEM har man låst seg til hydrogen som drivstoff. I komprimert form vil imidlertid hydrogen kreve at vi øker tankvolumene med nesten 1.000 prosent for å kunne gjøre samme arbeid med en fuelcelle som for en forbrenningsmotor. I flytende form bedrer dette forholdet seg signifikant, men vil kreve at vi kjøler hydrogen til -253 grader. Kompleksitet og kostnader knyttet til dette er stor. For havgående skip har vi derfor problemer med å se at hydrogen – som drivstoff – er en farbar vei. SOFC-teknologien muliggjør bruk av andre drivstoff, og det unike med vår fuelcelle er at den er fuel-fleksibel, vi låser oss derfor ikke til én bestemt drivstofftype, sier Hjortland.

STATSMINISTER-BESØK: Prosjektet ble presentert for statsminister Erna Solberg under åpningen av katapultsenterets testsenter for nye energibærere i begynnelsen av måneden. Foto fra pressemeldingen.

– Hvilke andre typer drivstoff skal kunne brukes i brenselscellen dere utvikler?

– I prinsippet kan vi bruke det aller meste, men vi ser for oss å bruke naturgass i begynnelsen (her er det i hvert fall et infrastrukturmessig grunnfjell på plass allerede). Kombinasjonen LNG og energieffektiviteten i fuelcellen vil ifølge testene gi en CO2-utslippsreduksjon på over 40 prosent. Med bruk av ammoniakk kan dette økes til 100 prosent, og fuelcellen er tilrettelagt for bruk av dette også.

LES OGSÅ: Skal utvikle 200 biogassprosjekt i EU og Nord-Amerika: – Norge er svært interessant

Batteri

– Hvorfor kunne man ikke brukt batteri?

– Når det gjelder batteri er dette fra vårt ståsted heller ikke en farbar vei for den havgående flåten, først og fremst grunnet volum. For å illustrere: Skulle vi dekket hele energibehovet til ett av våre skip ved bruk av batteri, måtte vi hatt 4 søsterskip til å bære batteripakken for det batteridrevne skipet. Å lade denne batteripakken på ti timer ville krevd kapasiteten til seks Alta-kraftverk.

Med fremtidige miljøkrav mener Odfjell & co at det vil fremtvinge seg behov for å endre drivstoff, det er imidlertid vanskelig å identifisere i dag hva som faktisk blir det fremtidige drivstoffet for shipping.

– Ettersom levetiden på våre skip er 25-30 år, gjelder det å velge riktig når vi i fremtiden skal bygge skip. En sentral risikoreduserende faktor vil derfor være å fokusere på drivstoff-fleksibelt maskineri fremfor spørsmålet rundt hva som blir det endelige drivstoffet for shipping om 10-30 år, sier Hjortland.

Prosjektet har så langt blitt finansiert med støtte fra Gassnova, NFR og av partene selv.

Rundt 90 prosent av verdenshandelen fraktes med skip.

Øvrige kilder: pressemelding om prosjektet.

 

 

 

 

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Stage Biogassbransjen

Pia sier noe viktig til folket

Pia Farstad von Hall, Biogass Norge
Pia Farstad von Hall

Her kommer et innlegg fra noen

Ragnhild Borchrevink, Veas
Ragnhild Borchgrevink
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder