Nyheter
biogassanlegg
RETT TIL VÆRS: Gassen skulle vært brukt på busser og renovasjonsbiler. Men på biogassanlegget til Oslo kommune på Nes går gassen opp pipa. Foto: Oslo kommune

Skulle lage biogass av Oslo-folks matavfall, nå fakles store mengder

Oslo kommunes biogassanlegg kostet skattebetalerne i Oslo 40,8 millioner kroner i fjor. Men likevel gikk nesten 30 prosent av gassen opp pipa. Nå skal anleggets framtid utredes.

– Jeg forsøker å være flink til å sortere søpla, men hvor blir det av den, undrer Pedro Cardenas i Oslo.

Når Cardenas har sortert avfallet sitt, går de grønne posene med matavfall til Oslo kommunes biogassanlegg på Nes som stod klart i 2012. Så langt, ser det greit ut. På anlegget produseres det biogass og gjødsel. Men en stor andel av gassen fakles, altså går rett opp pipa. Fram til første mai i år, har 38,3 prosent blitt faklet. I 2019 ble 29,9 prosent faklet og i -18 gikk 22,7 prosent ut pipa. Til sammenligning fakler Lindum ved Den magiske fabrikken i Tønsberg 0,5 prosent. NRK beskriver det slik: Det fakles nok gass på Nes til å forsyne 30 busser gjennom et helt år.

– Det så jeg ikke for meg, sier Cardenas.

Tall overdog.no/stagebiogassbransjen har hentet fra Oslo kommune viser at anlegget tjente 14,2 millioner kroner på biogassalg i 2019, og landet på et driftsunderskudd på 40,8 millioner kroner. Denne regningen sendes til Oslos skattebetalere.

Kostet 590 millioner kroner

– Lovendring er nødvendig

Det at kapasiteten i biogassanlegget på Nes ikke er fullt utnyttet, er ikke Oslo kommunes skyld alene. Forurensningsloven bidrar til en splitt av husholdning- og næringsavfall, der kommunene kun ta imot førstnevnte, sier direktør Svein Kamfjord i Samfunnsbedriftene Avfall og ressurs.

– Alt som kan bidra til å fylle et anlegg, vi gi bedre utnyttelse, fortsetter han.

Med nye mål om økt materialgjenvinning, burde man gjøre lovendringer som gjør det lettere å samarbeide om avfallsstrømmen, sier Kamfjord.

Anlegget, som ifølge Aftenposten kostet 590 millioner, har i hele sin driftstid vært heftet med en rekke problemer, både hva drift og teknologi angår. Da man bygget anlegget, valgte Oslo kommune å satse på en løsning laget av den norske teknologiprodusenten Cambi. Anlegget er planlagt for å håndtere 50.000 tonn avfall, men ifølge Oslo kommune har det i praksis kun kapasitet til å håndtere 30.000 som følge av gjeldende lovverk og forskrift. Anlegget håndterer i dag nettopp 30.000 tonn matavfall hvorav cirka 16.500 tonn er matavfall fra Oslo. Teknisk direktør Johnny Stuen, i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune var med og vurderte valget av tekniske løsning.  Men hvorfor valgte man en løsning som ikke virker?

– Vi var veldig tidlig ute og valgte den løsningen som var tilgjengelig i markedet. Det er spesielt to deler av anlegget som har utfordringer. Den ene er forbehandlingen der vi maler opp avfallet og tar ut plast og alt det som ikke skal være med videre. Denne løsningen var den beste på markedet da vi inngikk kontrakten i slutten av 2010. Det har kommet nye løsninger som er bedre og koster mindre, sier Stuen til overdog.no/stagebiogassbransjen.

Tidkrevende innkjøp

Johnny Stuen Oslo kommune
Teknisk direktør Johnny Stuen i Johnny Stuen, i Renovasjons- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune har jobbet med biogassanlegget på Nes siden start.

Den andre utfordringen på anlegget er kombinasjonen av komprimert og flytende gass.

– Vi har hatt problemer med å få det til å gå jevnt. Det er har gått bra i tre måneder, så har vi fått en stopp på grunn av en komponent. Så tar det kanskje to eller tre måneder å få reparert delen. Da produserer vi komprimert gass i mellomtiden. Men det er ikke så stor etterspørsel i markedet etter dette, så da fakles deler av produksjonen i mellomtiden.

Stuen sier at noen av komponentene er teknologispesifikke og kan bestilles rett fra leverandør, mens andre må kjøpes inn etter offentlige innkjøpsregler, som da kan føre til at det tar tre til fire måneder å erstatte den.

– Hvis det da har vært en del som vi ikke har vært klar over at vi har vært nødt til å ha som reservedel, så har vi ikke hatt anbudsprosesser rigget for det.

På grunn av ulike utfordringer med anlegget, er realiteten i dag at behandlingskostnaden for matavfall ikke er konkurransedyktig mot andre anlegg. Opprettelse av et såkalt næringskapittel vil derfor ikke i seg selv gjøre anleggets restkapasitet tilgjengelig for andre kommuner.

Morten Nordskag, byrådssekretær for miljø og samferdsel

– Kan kommunen søke dispensasjon fra reglene ved kritiske innkjøp?

– Oslo kommune er ikke glade for dispensasjonssøknader. Vi gjør hva vi kan innenfor regelverket slik det er skrevet.

Oslo kommune eier flere biogassanlegg

Dagsavisen skrev tidligere i år at Oslo kommune ikke har et såkalt næringskapittel som gjør det mulig å håndtere matavfall fra de omkringliggende kommunene, som for eksempel Lillestrøm, som kjører sitt avfall til Tønsberg og Den magiske fabrikken. Men det ville uansett ikke ha hjulpet å ha et slik løsning.

– På grunn av ulike utfordringer med anlegget, er realiteten i dag at behandlingskostnaden for matavfall ikke er konkurransedyktig mot andre anlegg. Opprettelse av et såkalt næringskapittel vil derfor ikke i seg selv gjøre anleggets restkapasitet tilgjengelig for andre kommuner, sier byrådssekretær for miljø og samferdsel Morten Nordskag i Oslo kommune.

Oslo kommune har eierandeler i flere biogassanlegg, ett av dem er Veas. Én av Veas kjerneverdiene er «Fra selvkost til inntekt».

– Biogassproduksjonen ved Veas vil gi overskudd som over tid vil redusere behovet for overføringer fra eierkommunene i Veas og dermed redusere avløpsgebyrene for folk i regionen. Investeringen i oppgraderingsanlegg for biogass er gjort på vanlige kommersielle betingelser uten garantier fra kommunene og uten å belaste avløpsgebyret, sier Ragnhild Borchgrevink i Veas til overdog.no/stagebiogassbransjen.

Framtiden til anlegget utredes 

Men nå skal framtiden til biogassanlegget på Nes utredes. I utredningsbestillingen går det fram at nye driftsmodeller skal vurderes.

  • Videreføring av dagens organisering.
  • Videreføre dagens organisering, men med et tilknyttet næringskapittel.
  • Opprettelse av aksjeselskap med Oslo kommune som deleier eller 100 prosent eier.
  • Videreføre eierskapet av RBA og konkurranseutsette driften av anlegget.
  • Samarbeid med kommunens øvrige produsenter av biogass (VEAS og VAV), andre kommuner eller kommersielle aktører om eierskapet og driften av anlegget.
  • Kjøp av tjenesten for etterbehandling av matavfall i markedet, dvs. at kommunen avhender eller legger ned RBA.

Teknisk direktør Stuen sier det er vanskelig å spekulere i utfallet.

Ola Elvestuen: – Nybrottsarbeid

– Etter forslag fra Venstre i forbindelse med avfallsplan for Oslo ble det vedtatt sju prinsipper for avfallshåndtering som var grunnlag for investeringene. Teknologivalget ble tatt etter en utredning i etaten. Vi var klare over at gebyrene ville bli høyere, men vi skulle få kildesortering, avfallsreduksjon og utnytte potensialet i biogassen. Det var et nybrottsarbeid hvor teknologien måtte kjøres inn. Jeg mener beslutningen er riktig og man må hele tiden søke og lete etter forbedringer, sier stortingsrepresentant Ola Elvestuen (V).

Han var byråd for miljø og samferdsel i Oslo fra 2011- til -13. Han var også leder i Oslos bystyres komité for byutvikling i 2003-11.

– Alternativene og konsekvensene av dem må på plass, så er det opp til de politiske beslutningstakerne å ta en avgjørelse. Et alternativ er å fortsette som i dag, men det er en form som gjør at vi ikke klarer å utnytte anlegget fullt og helt. Et interkommunalt anlegg, der man får med seg de andre kommunene i omkretsen, ville vært aktuelt. Det er noen selskaper som tror de kan drive det bedre basert på en industriell erfaring. Det er ikke noe i veien for det, men det vil ha kostnader og konsekvenser.

– Er det noen spesielle selskaper du tenker på?

– Nei, det vet jeg ikke noe om. Det kan jo hende at noen selskaper fra biogassbransjen kunne tenkt seg å gå inn, men det er ingen klare kandidater. Det er endringer i biogassbransjen, med Gasum og Linde. Det kan hende at selskapene vil ha en større interesse i å ha en tettere kontakt med anlegget vårt.

Men direktøren mener at Oslo har vært på banen hele tiden.

– Vi var tidlig ute med kildesortering i en storby og med å produsere flytende biogass. Å produsere biogass fra matavfall er en kjent prosess, og metodikk, men det å sørge for å gjøre det på kildesortert avfall fra innbyggerne og gjøre det flytende, var helt nytt.

Men det gjør ikke Oslo-borger Pedro Cardenas gladere.

–  Man vil jo ikke betale mer enn nødvendig og at det ikke skal være klimavennlig. Jeg trodde ikke det var sånn.

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Stage Biogassbransjen

Pia sier noe viktig til folket

Pia Farstad von Hall, Biogass Norge
Pia Farstad von Hall

Her kommer et innlegg fra noen

Ragnhild Borchrevink, Veas
Ragnhild Borchgrevink
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder