Nyheter
Pia Farstad von Hall
Daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge.

– Biogassbransjen kan skape arbeidsplasser

Men fortsatt er det krevende å få lønnsomhet, sier daglig leder Pia Farstad von Hall i Biogass Norge.

– Biogass er sammen med elektrisitet og hydrogen en viktig del av framtidens klimavennlige energimiks. Biogass produseres av avfallsstoffer, som vi uansett produserer, om det er husholdningsavfall eller fiskeavfall. I Miljødirektoratets rapport Klimakur 2030 kom det fram at potensialet for biogass er på cirka 2,6 terawattimer, men mange i bransjen mener det er en undervurdering og at produksjon av biogass kan gi opptil 10 terawattimer om vi benytter avfallsressursene godt. Det vil kunne gjøre en forskjell totalt sett i det norske energimarkedet.

– Hva vil vi se av nyvinninger i bransjen? 

–  Biogassmarkedet bidrar med utvikling av ny teknologi og nye og bedre produksjonsprosesser. Biogassmarkedet er et svært godt eksempel på hvordan private og offentlige aktører kan bidra til gode klimaløsninger når de samarbeider tett. Vi har aktører som Antec som utvikler utstyr for produksjon av biogass og biorest. Så har vi utviklingsprosjekter som Greve Biogass ved Tønsberg med bruk av CO2 til tomatproduksjon, som er spennende. Veas har som ambisjon å bruke CO2 fra sin produksjon til mineralvann. De har et samarbeid med et mikrobryggeri i Asker. Hvis man klarer å få til dette, er det i praksis karbonfangst- og lagring. Biogassanleggene kan dermed bidra med lokale kutt i CO2-utslippene.

Kan biogassbransjen bidra til vekst og sysselsetting? 

Dette er Pia Farstad von Hall

Født: 1967
Utdanning: Cand.mag. samfunnsøkonomi, Universitetet i Bergen. Lederkurs IMD
Arbeidserfaring: Informasjonssjef i BNL, kommunikasjonsdirektør i Skanska og Backe Gruppen, fagleder i Samfunnsbedriftene og fraksjonsleder i byutvikling for Høyre.
Aktuell: Daglig leder i Biogass Norge

– Avfall Norge har sammen Biogass Oslofjord laget en analyse av sysselsettingseffekten av biogassmarkedet på Østlandet. Ved produksjon av to terrawattimer biogass, vil det ha en sysselsettingseffekt på 3 289 årsverk, altså 1,7 årsverk per gigawattime. Med den utviklingen vi ser i biogassmarkedet, er det enkelt å se for seg en vekst i sysselsettingen fremover.  Biogassanleggene i seg selv bidrar til verdiskapning og sysselsetting, men vi har også knoppskyting av ny teknologi og med det nye arbeidsplasser. Så er det bruksleddet. Vi kan bruke biogass i for eksempel tunge kjøretøy eller anleggsmaskiner. Det finnes allerede tunge kjøretøyer som kan benytte biogass, men i anleggssektoren er det behov for å utvikle maskiner som kan benytte biogass. Det er allerede en norsk aktør som er i gang med dette, Oskar og Tormod Wike AS. Dette er tiltak som bidrar til plussiden i sysselsettingsregnskapet.

– Men også utenfor selve produksjonsanleggene vil man kunne få arbeidsplasser? 

– Ja, det skjer verdiskaping og nytenkning i hele verdikjeden til produksjon av biorest og biogass. Fra start til slutt. Avfallsselskapene, produsenter, landbruket, utstyrleverandører og brukere er alle med på å utvikle næringen. Jeg vil trekke frem Biokraft i Skogn. De tenker nytt i forhold til produksjon av biogass og biorest og har etablert et godt samarbeid med havbruksnæringen lokalt i Trøndelag. Det er spennende å følge slike prosjekter. Biokraft er et eksempel på en produsent som har lykkes og som har vist at å tørre å satse grønt lønner seg.  Fremtidens løsninger for biogassmarkedet ligger i å tenke nytt og vågalt.

– Hva kan det offentlige gjøre for å utvikle næringen? 

– Vi håper myndighetene vil legge til rette for de grønne satsingene. Enova kan brukes som investeringsverktøy til produksjonsanlegg. Et annet viktig virkemiddel, er avgiftsfritak i bompengeringen for biogasskjøretøy. Det er viktig at staten og kommunene er offensive i sin politikk, så må aktørene i markedet levere og bruke de mulighetene de får. Vi burde bruke de virkemidlenesom ble brukt da olje- og gassnæringen ble dannet, ikke bare innenfor biogass, men også innen hydrogen- og batteriteknologi. De må rett og slett levere en politikk som bidrar til å utvikle markedet.

– Kan man bruke anbudsprosessene mer effektivt, for eksempel når det gjelder kollektivtransport?

– I anbudsprosesser har man sett bare på utslipp fra kjøretøyet, og det er ikke godt nok.

Pia Farstad VON HALL

I anbudsprosesser har man sett bare på utslipp fra kjøretøyet, og det er ikke godt nok. Elektrisitet, som har vært vinneren i kollektivanbud siste året, er selvsagt klimavennlig, men hvis du ser på produksjonen av biogass og hele verdikjeden, så er biogass dronningen av energiformene. Anbudsprosessene er for snevre og det har vi påpekt i vårt arbeid mot myndighetene. Vi må ta med hele klimaregnskapet i offentlige anbudsprosesser. Vi må ha en ambisjon om å tenke sirkulærøkonomisk. Ett positivt eksempel er Bergen kommune. De hadde tenkt å velge elektriske busser, men de endret det da de ble minnet om sammenhengene i verdikjeden til biogass. Veas og Air Liquide Skagerak selger nå sin biogass til Bergen.

– Men hvordan er lønnsomhetsprognosene? 

– På produksjonssiden er det mulig å skape lønnsomhet, men det er fortsatt en jobb å gjøre i næringen.  Du må opp i et større produksjonsvolum for å gjøre det interessant å satse. Da trenger vi profesjonelle aktører som stiller seg bak. Både private og kommunale selskaper har et ansvar for å bidra til en lønnsom utvikling i markedet.  Biokraft er etablert med private midler, så det er mulig å få til lønnsomme grønne bedrifter i denne bransjen.

– Kan vi lære av EU? 

– EU har så langt vedtatt en mer ambisiøs klimapolitikk enn Norge. Vi har mye å lære av EU sin satsing på biogass, men vi kommer etter. EU har bestemt seg for å legge til grunn sirkulærøkonomisk tenkning fremover og i det ligger det en stor forpliktelse til å tenke nytt og med utgangspunkt i klimavennlige valg. Biogass tilfredsstiller de sirkulærøkonomiske kriteriene og er en del av fremtidens løsninger. Regjeringen jobber med en handlingsplan for biogass. Den ønsker vi setter ambisiøse mål for norsk produksjon og bruk av biogass.

– Hva er dine sterke sider i denne jobben? 

– Jeg har i mange år jobbet med interessepolitikk og vært med på endringer i bygg og anleggsbransjen og i havne-Norge. I tillegg har jeg vært heltidspolitiker en periode i Oslo. I sum har det gitt meg god ballast i jobben som daglig leder i Biogass Norge.

Og dine svake?

– Vi har alle våre svake sider. Alt for glad i sjokolade, er en av dem.

LINDUM-DIREKTØR:  – Vi må finne flere bruksområder for biogassen 

Relaterte saker
Kommentarer

Bare innloggede medlemmer av AB Pluss kan legge inn kommentarer. Logg inn

Ikke medlem ennå? Bestill AB Pluss nå!

Nyhetsbrev
Beklager, her gikk noe galt. Vennligst prøv igjen.
Takk for påmeldingen! Sjekk innboksen din for bekreftelse.

Få nyhetene rett i innboksen

Abonner på vårt gratis nyhetsbrev!

Siste nytt fra Stage Biogassbransjen

Pia sier noe viktig til folket

Pia Farstad von Hall, Biogass Norge
Pia Farstad von Hall

Her kommer et innlegg fra noen

Ragnhild Borchrevink, Veas
Ragnhild Borchgrevink
Aktuelle artikler fra våre søster-nettsteder